Det er nå under seks uker igjen til årets stortingsvalg og valgkampen er godt i gang. Snart kommer det flere og flere meningsmålinger som prøver å ta tempen på landet. Da kan det være greit å se tilbake til valget 2013 og hvor godt målingene stemte da. Denne analysen er basert på meningsmålinger publisert på pollofpolls.no. Gjennomsnittene er beregnet med samme vekting som brukes i årets modell og kan derfor avvike fra andre gjennomsnitt.1Modellen bruker både fylkes- og nasjonale målinger i sitt snitt, samt vekting.
Målingene
De meningsmålingene som får mest oppmerksomhet er de som dekker hele landet. Mellom 1. og 8. september 2013 var det hele 21 riksdekkende målinger der nærmere 35 000 nordmenn ble spurt om hva de hadde tenkt å stemme. Det var til dels stort sprik i disse målingene, Fremskrittspartiet ble målt til 13,1% i InFact for VG den 5. september, men hele 21,9% hos Norfakta for Nationen/Klassekampen den 7. september.
Totalt sett viste målingene på landsbasis at Arbeiderpartiet nok kom til å bli litt større enn Høyre, mens de på fylkesmålingene var omtrent like. Gjennomsnittet spådde at Ap kom til å bli omtrent 0,5% større enn Høyre, men at de borgerlige kom til å få 54,7% av stemmene mot de rød-grønnes 38,7%. Den 9. september gikk nasjonen til valgurnene og stemte frem borgerlig flertall, slik meningsmålingene spådde. Helt nøyaktige var de dog ikke. I figuren nedenfor er oppslutningen ved valget, samt hvordan partiene lå an ifølge meningsmålingene. Forskjellen på disse står i parentes.
Valget 2013
Når stemmene var talt opp viste det seg at Arbeiderpartiet fremdeles var det klart største partiet, hele 4,0% større enn Høyre. De rød-grønne endte opp med 40,7%, nesten 2% mer enn målingene viste. Siden de borgerlige endte opp med 54,0% og et solid flertall mandater, gjorde det ikke noe at dette var mindre enn ventet. Ser man kun på blokkene var det ventet at de fire borgerlige partiene ville vinne med 16,0%254,7% mot 38,7%, men endte opp med "kun" å vinne med 13,6%.354,0% mot 40,7%. Her ble det altså et sving på 2,4%, noe som er en større miss enn målingene i det amerikanske presidentvalget.4Målingene viste et Clinton-forsprang på 3,6% mens hun endte opp 2,0% over Trump. På grunn av valgmannordningen vant likevel Trump, og målingene ble tolket som å ha tatt kraftig feil.
Kanskje vel så viktig er SVs tilbakegang fra 4,8% på meningsmålingene til 4,1% i valgresultat. Dette berget så vidt utjevningsmandater, og kan være en viktig lærepenge for årets valg. SV har per i dag en oppslutning på 4,6% ifølge modellens snitt, noe som på ingen måte er trygt. Det gir dog 67% sannsynlighet for at de havner over sperregrensen ved valget.
På fylkesnivå var det til dels store forskjeller mellom målingene og resultatet. Målingene bommet en del i Aust-Agder, Finnmark og Nord-Trøndelag. Disse er dog relativt små fylker, så det hadde ikke utslag på distriktsmandatene. Derimot ble det en del overraskelser, blant annet i Akershus. Her gikk SV og Venstre nok tilbake fra målingene til at Høyres 7. kandidat kapret det siste mandatet.
Modellens nøyaktighet
Siden modellen til dels er bygget på valget 2013, er det naturlig at den stemmer sånn noenlunde. Det kan likevel være verdt å se hva den ville sagt om sannsynlighetene, både for de forskjellige flertallene samt på kandidatnivå. Totalt sett så modellen nesten intet annet utfall enn borgerlig flertall, med hele 97,4% sannsynlighet. En ledelse på 16 prosentpoeng virket veldig trygg, selv med store svingninger i målingene.
I snitt antok modellen at de borgerlige ville få 85,9 distriktsmandater mot de rød-grønnes 61,4.5Pluss 0,5 til Rødt og 2,2 til MDG. De endte opp med henholdsvis 85 og 64 i tillegg til Rasmus Hansson fra MDG i Oslo. I tillegg fikk de borgerlige 11 av utjevningsmandatene for et klart flertall.
Siden modellen gir hver kandidat en sannsynlighet for å bli mandat er det interessant å se hvordan det gikk ved valget 2013. Det var 96 kandidater modellen ville ansett som sikre,6over 95% sannsynlighet og alle disse kom på Stortinget. I tillegg kom også alle de 32 sannsynlige kandidatene inn.7over 70% sannsynlighet 17 av de 32 kandidatene som ble betegnet til å ha OK sjanse8over 30% sannsynlighet fikk også plass på Stortinget, mens de siste 5 mandatene gikk til en av de 52 som ble betegnet som long-shot.
Med andre ord traff modellen ganske bra, spesielt i forhold til kampen om de siste 22 ledige mandatene.
Valget 2017
Det kommer til å bli mye fokus på meningsmålingene de neste ukene frem mot valget. Sannsynligvis kommer de til å treffe rimelig bra i år også, men at de kan bomme med 3-4 prosentpoeng vil være innenfor normalen. Er det en stor ledelse på målingene som ved valget 2013 eller det franske presidentvalget i år, så vil en slik feil ikke ha noe å si for utfallet.9Målingene i Frankrike bommet med 10,2% Er det derimot jevnt vil det kunne få stor betydning slik som i USA og ved Brexit. Dette er noe av det modellen her på sannsynligvis.no prøver å ta høyde for, og den blir oppdatert jevnlig frem til valget.