Sperregrensen

For alle partier som ønsker å ha innflytelse på Stortinget er det ekstremt viktig å komme over sperregrensen på 4% som gir tilgang til utjevningsmandater. Det kan være forskjellen på å ha ett mandat eller seks. Ved Stortingsvalget i 2013 fikk SV 4,1% og kom så vidt over sperregrensen slik at de fikk syv mandater. Som kontrast til dette er Venstre som ved Stortingsvalget i 2009 fikk 3,9% og dermed ble stående med kun to distriktsmandater. Dette på tross av at alle nasjonale meningsmålinger viste at de kom til å komme over.1Takk til pollofpolls.no for å gjøre historiske meningsmålinger tilgjengelig.

Hvilke og hvor mange partier som kommer over sperregrensen kan altså bli avgjørende for maktstrukturen på Stortinget. Det påvirker også hvor mange utjevningsmandater de store partiene får, og også for regjeringssammensetningen. I tillegg er det viktig å ta hensyn til at meningsmålinger har feilmargin og at et parti kan havne over eller under sperregrensen selv om meningsmålingene viser det motsatte. Dette er noe modellen tar hensyn til og beregner sannsynligheten for. Blant annet derfor dedikerer vi en egen side til å følge småpartienes kamp om å få mer enn 4% oppslutning.

Ved siste oppdatering av modellen var det følgende sannsynligheter for å komme over sperregrensen:




Valgmodell: Sannsynlighet for å komme over sperregrensen

Disse sannsynlighetene er beregnet fra 10 000 simuleringer av valget basert på nåværende oppslutning, usikkerhet, samt hvor lenge det er igjen til valget.2For mer detaljer, se artikkelen om hvordan modellen virker.

 

Oppslutning for partiene rundt sperregrensen over tid

Hvordan oppslutningen har variert fra 1. juni og frem til valget den 11. september vises i figuren nedenfor.

Oppslutning over tid for partiene som kjemper mot sperregrensen