Den siste uken har det kommet seks nye nasjonale meningsmålinger. De store linjene er omtrent de samme. Krise for Ap med oppslutning under 30%, Venstre og MDG kjemper rett rundt sperregrensen, og valget er jevnt. Litt for jevnt. Mandatfordelingen som presenteres i mediene virker til dels mye jevnere enn det vår modell tilsier. Dermed må det være en grunn til dette, og det er nærliggende å tro at det har med fylkesmålinger å gjøre. Som jeg beskrev i gårsdagens guide, så kan det ha stor innflytelse på beregningen av distriktsmandat. Derfor har jeg tatt en ekstra kikk på hvordan mandatberegning fra nasjonale målinger blir gjort.
Når man leser en artikkel om en ny meningsmåling, som for eksempel dagens to målinger i VG og Aftenposten, får man presentert oppslutning og total mandatfordeling. Det står derimot ikke noe om hvordan disse mandatene er fordelt. Mandatantallet blir dog det samme som om man legger meningsmålingsresultatet inn i pollofpolls.no sin eminente mandatfordelingskalkulator. Jeg går derfor ut ifra at det er samme kalkyle som brukes. Blar man litt ned i resultatet får man så mandatfordeling for enkeltfylker, og det er her det blir interessant. Stemmer disse med meningsmålingene i de enkelte fylkene?
Metode
For denne analysen bruker jeg meningsmålingene som er publisert mellom 18. og 24. august. På den uken er det publisert seks nasjonale meningsmålinger og ti fylkesmålinger (to hver i Hedmark og Oppland). Her bruker jeg et helt enkelt gjennomsnitt av målingene, både nasjonalt og i Hedmark og Oppland. Deretter legger jeg det nasjonale snittet inn i kalkulatoren på pollofpolls og ser hva mandatfordelingen blir i fylkene med lokal måling. Snittet siste uken blir som følger:
Legger man denne oppslutningen inn i kalkulatoren fra pollofpolls får man følgende mandatfordeling: Ap 53, H 42, FrP 24, SV 10, Sp 19, KrF 9, V 2, MDG 8, og R 2. Det er dermed nærliggende å tro at dersom en avis hadde fått denne oppslutningen i sin nasjonale måling ville de rapportert denne mandatfordelingen. Spesielt siden den viser 82 på rød-grønn side, 77 til de borgerlige og 10 uavklarte mandater. Men er den realistisk? Stemmer den overens med målingene lokalt? La oss gå igjennom fylke for fylke å se.
Annonse:
Buskerud
Her ville mandatfordelingen blitt 3 hver til Ap og Høyre, samt ett hver til FrP og Sp basert på de nasjonale målingene. Dette er det samme som VG fikk i sin måling. En bra start med andre ord.
Hedmark
De nasjonale målingene mener mandatfordelingen ville blitt 3 til Ap, samt ett hver til Høyre, FrP og Sp. Hverken VG eller NRK/Oppland Arbeiderblad/Glåmdalen/Østlendingen er enige, og det er heller ikke snittet. De ville tatt Fremskrittspartiets mandat og gitt til Senterpartiet. Begge målingene viste over 23% oppslutning om Senterpartiet, men bare rundt 7% for FrP. Beregningen fra nasjonalt snitt antar at det respektivt er 20% og 11% i stedet.
Nordland
Her beregner de nasjonale målingene at det igjen blir 3 mandater til Ap, så 2 hver til regjeringspartiene Høyre og FrP, mens Senterpartiet må klare seg med ett. Igjen er den lokale målingen i Avisa Norland uenig, og mener Senterpartiet som nest største parti med sine 21,5% tar to mandater. FrP må klare seg med ett med 11,9%. Her mener de nasjonale beregningene at Sp har 13,7% og FrP 15,3%.
Oppland
Her er det igjen samsvar mellom de nasjonale målingene og de to lokale fra VG og NRK/Oppland Arbeiderblad/Glåmdalen/Østlendingen. Mandatfordelingen blir 3 til Ap, 2 til Sp, og 1 til Høyre.
Oslo
Fylket som har flest mandater å fordele er også en potensiell feilkilde for distriktsmandatene. Her mener det nasjonale snittet at Ap og Høyre tar 5 mandater hver, FrP, MDG og Rødt 2 hver, mens SV og Venstre at ett hver. Sentio for Klassekampen er ikke enig i det, og gir heller 6 til Høyre og 2 til SV, mens Trine Skei Grande (V) er uten plass og MDG må klare seg med ett mandat. Noen variasjoner er naturlig i et så stort fylke, men det nasjonale snittet går altså ut ifra at både MDG (8,8) og Rødt (9,7%) er større enn SV (8,6%) i hovedstaden. Oppslutningen til Venstre antas å være 6% mens den ble målt til 3,5%. Og ser man ekstra nøye etter så antar man faktisk at Rødt er det tredje største partiet i Oslo siden FrP antas å ha 9,5%.
Rogaland
Norges fjerde største fylke, og igjen mange mandater som skal fordeles. Her er den nasjonale prognosen 4 til Høyre, 3 til Ap, mens det blir 2 hver til FrP, Sp og KrF. Målingen av Respons for Høyre fikk et litt annet resultat. Senterpartiet og KrF mister ett hver til henholdsvis Fremskrittspartiet og MDG. Her er det altså motsatt av mange andre fylker, og Sp må gi opp ett mandat til FrP. De antas å ha henholdsvis 10,3% og 15,2% oppslutning, men ble målt til 6,9% og 17,6%. Og dette kan være en potensiell forklaring på forskjellene i de andre fylkene. En beregner at 1% i Rogaland er ca 2420 stemmer. Det gjør at forskjellen på 10,3% og 6,9% utgjør i overkant av 8000 stemmer som kan fordeles til henholdsvis Hedmark og Nordland.
Vestfold
Denne gangen stemmer det nasjonale snittet med Respons for Høyre sin måling, samt dagens av InFact for Amedia. Alle gir en 3-2-1 fordeling, til Arbeiderpartiet, Høyre og FrP.
Østfold
Som jeg skrev tidligere i dag så er dette ett av fylkene det er jevnest i. Dermed er det kanskje ikke overraskende at det nasjonale snittet og den lokale målingen fra VG viser den samme forskjellen. Nasjonal mandatfordeling gir 3 til Ap, 2 hver til Høyre og FrP, mens Senterpartiet får ett. Lokalt ble det 4 til Ap, 2 til Høyre, og ett hver til Fremskrittspartiet og Sp.
Oppsummert
Mandatfordelingen fra nasjonale målinger blir lik de lokale målingene i halvparten av de åtte fylkene. Av partiene er det kun Rødt og MDG som får samme antall mandater totalt (2 hver), selv om MDG mister ett i Oslo og tar ett i Rogaland. Ellers går Arbeiderpartiet og Høyre opp ett mandat på de lokale målingene, Fremskrittspartiet mister to, SV og Senterpartiet tar ett hver, mens KrF og Venstre mister ett hver. Ser vi derimot på blokkene blir det enda større forskjell. De rød-grønne går opp tre mandater på bekostning av de borgerlige. Det kan gjøre stort utslag for maktfordelingen.
Bytter vi ut disse distriktsmandatene fra den tidligere beregningen ville de rød-grønne fått 85 mandater i stedet.1Litt avhengig av fordelingen av utjevningsmandater selvsagt. Det er nok til et flertall.
Vi vet selvsagt ikke om det er de lokale eller de nasjonale meningsmålingene som er riktige. Det er en av grunnene til at vår modell bruker begge to. Jeg vil derimot oppfordre til at man har fylkesmålingene i bakhodet når man gjør mandatberegning fra nasjonale målinger. Dette gjelder spesielt mediene. Det er ikke så lenge siden de nasjonale meningsmålingene viste at Hillary Clinton kom til å vinne flest stemmer, noe hun også gjorde. Men de lokale målingene indikerte at Trump hadde muligheten til å vinne nok stater.
Den amerikanske presidenten heter som kjent Donald John Trump.