I går kikket jeg på mandatberegningen basert på nasjonale meningsmålinger den siste uken og sammenlignet de med meningsmålinger fra enkeltfylker. Der var det en del uoverensstemmelser, og i denne artikkelen analyserer jeg videre i samme tema. Denne gangen bruker jeg den nyeste målingen fra hvert enkelt fylke og estimerer hva nasjonal oppslutning ville blitt. Da får jeg en mandatberegning i hvert fylke i tillegg til en basert på den nasjonale oppslutningen. Disse kan så sammenlignes for å se om det er forskjeller.
Metode
Jeg tar siste publiserte meningsmåling i hvert enkelt fylke og antar at dette blir resultatet i det fylket.1Frem t.o.m. 24. august. Det betyr at for Sør-Trøndelag sin del er det målingen i Adressa/NRK fra 23. juni som gjelder, mens for Vestfold blir det gårsdagens måling for Amedia. Jeg gjør så en mandatberegning i hvert fylke, før jeg setter fylkene sammen for å få den nasjonale oppslutningen. Her antar jeg at hvert fylke har lik andel av stemmene i år som ved valget i 2013. Da kan jeg regne ut hvem som får utjevningsmandatene og hva sammensetningen på Stortinget ville blitt.
Deretter tar jeg den antatte nasjonale oppslutningen og legger inn i pollofpolls sin eminente kalkulator. Da får jeg en mandatberegning som vil tilsvare en nasjonal meningsmåling. Til slutt sammenligner jeg de to mandatberegningene og utforsker hvor like de er.
Annonse:
Fylkesmålinger
I figurene nedenfor er resultatet i de siste fylkesmålingene, samt beregningen av distriktsmandater.
Med et slikt resultat ville de rød-grønne hatt 81 distriktsmandater mot de borgerliges 64.2I Finnmark er mandatet gitt til Høyre, men det kunne like gjerne vært Fremskrittspartiet. Dette har ikke innvirkning på blokkene. I tillegg ville MDG tatt tre og Rødt to mandater. Setter man alt sammen vil kun SV og KrF komme over sperregrensen, og de ville fått seks utjevningsmandater hver. FrP ville plukket fire, Høyre to, og Senterpartiet ville tatt ett. Det ville gitt et rød-grønt flertall med 88 mandater. Jeg vil presisere at dette ikke er en prognose, men øvelse for å sammenligne mandatberegninger. Totalt sett ville landsoppslutningen sett slik ut.
Mandatberegning nasjonalt
Nå kommer vi til selve øvelsen. Hva ville skjedd dersom en nasjonal meningsmåling kom frem til disse tallene? Hva ville de da rapportert at mandatfordelingen var? Den nærmeste målingen jeg kommer er InFact for VG den 4. august. Den stemmer ganske bra overens med oppslutning og hvilke partier som er over/under sperregrensen. Jeg velger derimot å bruke samme oppslutningen og legge det inn i pollofpolls sin kalkulator. Den ville gitt de rød-grønne 79 distriktsmandater, og 87 totalt. Det er altså to distriktsmandater som heller ville gått til de borgerlige. Med utjevningsmandatene blir det litt likere, men dette er et valg der distriktsmandatene kan bli helt avgjørende. La oss derfor ta en nærmere kikk på hvor ulikhetene er.
Fylker med tilnærmet lik mandatberegning
I åtte av fylkene får vi helt lik mandatberegning. Dette gjelder Akershus, Aust-Agder, Buskerud, Oppland, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Troms og Vestfold. I Møre og Romsdal går mandatet fra Fremskrittspartiet til Høyre, men oppslutningen var 16,8% mot 16,5% i den lokale målingen, så det er en naturlig variasjon. Nord-Trøndelag ser et mandat gå fra Høyre til Senterpartiet, men dette var også jevnt i den lokale målingen. I Vest-Agder går ett mandat fra Arbeiderpartiet til KrF, men det er igjen en jevn lokal måling. Til slutt har vi som tidligere nevnt Østfold, der det er veldig jevnt mellom Ap og FrP. Totalt sett går Ap 2 i minus på disse 12 fylkene, mens Sp og KrF går en i pluss. Blokkmessig er det såpass jevnt at ±1 mandat er helt forsvarlig.
Fylker med større forskjell i mandatberegning
Det er dermed syv fylker igjen der det også er forskjell i mandatberegningen. La oss ta de for oss én etter én.
Finnmark
Her gav den lokale meningsmålingen andremandatet til Senterpartiet (17,9%), mens Høyre og Fremskrittspartiet var i dødt løp om det fjerde og sistemandatet (13,7%). En nasjonal meningsmåling ville derimot gått ut ifra at Sp fikk 8,2% i Finnmark, Høyre 17,9% og FrP 12,5%. Altså ville Sp mistet sitt mandat til de borgerlige.
Hedmark
Vi får samme utfordring som i gårsdagens analyse. Den lokale målingen mener Sp skal ha andre- og femtemandatet, mens Ap tar det siste mandatet og ville også tatt ett til dersom det var syv distriktsmandater. Legger vi den nasjonale oppslutningen til grunn ville Sp bare fått ett mandat og FrP ville tatt det siste. Dette fordi man antar en oppslutning for FrP på 10,6% mens den var 7,0% på siste fylkesmåling.
Hordaland
Får først minne om at det er en del variasjon i de lokale målingene avhengig av hvem som er oppdragsgiver. Her spiller det dog mindre rolle, siden det nasjonale snittet er basert på den målingen som brukes.3BergensAvisen Den målingen viste at Arbeiderpartiet ville 29,3% av stemmene og fem distriktsmandater. Mandatberegningen fra det nasjonale snittet ville heller gitt ett av de mandatene til MDG. Dog er FrP også lengre fremme i køen på den lokale målingen, derfor betegner jeg dette som en større feil.
Nordland
Enda et fylke som også ble analysert i går. Denne gangen er feilen litt annerledes, siden det er et annet snitt som benyttes. Nå er det SV som tar et mandat på bekostning av Sp. Og selv om den lokale målingen mener SV er nærmest å ta et mandat, så er både Ap og Høyre i større fare for å miste ett av sine enn Sp er.
Oslo
Hovedstaden var også med i går, men i dag stemmer beregningen litt bedre. Fremdeles mister Høyre ett av sine mandater, som heller går til Venstre. I beregningen basert på det nasjonale snittet er Venstre estimert til 5,7%, mens de hadde kun 3,5% i målingen. Det betyr at også MDG står foran i køen om et mandat, samtidig som det er Rødt som har sistemandatet, ikke Høyre. At det bare er ett mandat "feil" i det største fylket er i utgangspunktet bra, men det er igjen et stort nok avvik til å telle det som en feil.
Rogaland
Tredje fylket på rad som også ble omtalt i gårsdagens analyse. Her er det igjen fire partier som er involvert i mandatdansen. MDG og FrP har de to siste mandatene i fylkesmålingen, og mister disse til SV og Sp dersom man gjør en mandatberegning fra den nasjonale oppslutningen. I den lokale målingen var derimot Ap, Høyre og KrF alle nærmere ett ekstra mandat før SV ville fått sitt. Og med den målingen ville Senterpartiets andrekandidat kun vært nummer 21 i rekken.
Telemark
Det siste fylket med relativt stort avvik er Telemark. Her er Senterpartiet nest størst med 16,6% i den lokale målingen, mens de ender opp uten distriktsmandat basert på det nasjonale resultatet. Dette går i stedet til Arbeiderpartiet. Selv om det er et par hundre stemmer fra å bli lik mandatfordeling regner jeg denne som en stor feil siden Senterpartiet går fra andremandatet til å være utenfor.
Oppsummert
Legger vi sammen disse syv fylkene får vi at Høyre mister ett mandat og Senterpartiet mister tre(!). Fremskrittspartiet og Venstre får ett hver, mens SV går to i pluss. Blokkmessig er det også her pluss ett til de borgerlige fra de rød-grønne. Det virker som at det er spesielt Senterpartiet og Fremskrittspartiet som er utsatt for variasjoner med henholdsvis 6 og 5 fylker med forskjell.
For Senterpartiets del er det Rogaland, Nord-Trøndelag, Telemark, Hedmark, Nordland og Finnmark det gjelder. Det ser ut til at en mandatberegning basert på nasjonalt snitt overestimerer antall stemmer i Rogaland og Nord-Trøndelag. Dette på bekostning av de andre fylkene, der de ser ut til å stå sterkere i år. Siden Rogaland er såpass stort fylke vil en feilallokering av stemmer her ha stor betydning. 1% i Rogaland utgjør ca. 2400 stemmer, noe som vil være ca. 6% i Finnmark, 2% i Hedmark og Nordland, og 2,5% i Telemark.
Fremskrittspartiets fylker er også Finnmark, Hedmark og Rogaland, i tillegg til Møre og Romsdal og Østfold. Dette er stort sett jevne fylker der FrP kjemper om sistemandatet. Dermed blir de også påvirket av Senterpartiets beregninger pluss andre små svingninger. De står litt bedre på fylkesmålingen i Rogaland og litt dårligere i Hedmark.
Totalt går altså 2 distriktsmandater fra de rød-grønne til de borgerlige dersom man beregner mandatene fra nasjonal oppslutning i stedet for enkeltfylkene. Så lenge relativt få partier kommer over sperregrensen har ikke dette fullt så mye å si, siden utjevningsmandatene balanserer dette. La meg derimot leke djevelens advokat.
Tenkt scenario
La oss holde det meste likt, men si at ved neste måling i Sør-Trøndelag får Høyre 22,0%, Sp 9,0% og MDG 6,2%. I tillegg går MDG frem til 6,5% i både Akershus og Rogaland. Alt på bekostning av "andre". Ingen distriktsmandater vil da forandre seg basert på de lokale målingene. Det som derimot vil endres er at MDG får 4,4% nasjonalt, mens Høyre går til 22,6% og Senterpartiet vil få 11,8%. Med fylkesmålingene får vi nå et knapt rød-grønt flertall etter at utjevningsmandatene er fordelt og de får 86 mandater. Da har det mye å si dersom man flytter to av de til borgerlig side. Noe som vil skje om man bruker den nasjonale oppslutningen til å gjøre beregningen. Da vil beskjeden være at Støre er avhengig av MDG og/eller Rødt for å få flertall.
Oppfordringen i dag blir derfor det samme som i går. Ikke baser alt på hva de nasjonale meningsmålingene viser, men ha enkeltfylkene i bakhodet. Dette gjelder spesielt dersom disse nasjonale målingene viser tre eller flere "småpartier" over sperregrensen, eller det er ett eller to mandat i forskjell på å få flertall. I en slik situasjon blir fordelingen av distriktsmandatene ekstra viktig. Da er det lurt å ta en kikk på lokale forhold i tillegg.