I forrige artikkel var fokuset på forskjellen mellom meningsmålingene nasjonalt og på fylkesnivå, med spesielt fokus på Venstre og sperregrensen. Det har vært to landsdekkende meningsmålinger siden da, og disse har forsterket trenden.1Norfakta for Nationen og Klassekampen, samt InFact for VG. Når det kommer til meningsmålinger og hva som kan tolkes fra de, er det fylke mot land. Denne analysen tar for seg hvordan sjansene ville forandret seg dersom man bare fokuserte på enten de nasjonale målingene2Hvert fylke får et antatt resultat basert på hvordan fylket var sammenlignet med landet ved de siste valgene. eller meningsmålingene fra fylkene. Først ser vi på hvordan partienes oppslutning varierer.
Her er det altså til dels store forskjeller. Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, og Miljøpartiet er alle større på nasjonale målinger. Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, SV, og Venstre er derimot større på fylkesmålingene. Velger man å fokusere kun på én type målinger gir det store utslag i sannsynlige utfall.
Distriktsmandater
Dersom man kun bruker de nasjonale målingene som rettesnor ville modellen ansett 125 mandater som enten sikre eller sannsynlige (83%). Arbeiderpartiet ville hatt 52, Høyre 35, Senterpartiet 14, Fremskrittspartiet 17, og de siste 7 mandatene ville vært fordelt på resten. I tillegg ville det vært 46 kandidater som hovedsakelig kjempet om de siste 25 åpne plassene på Stortinget.
Fokuserer man derimot på fylkesmålingene er situasjonen litt annerledes. Ap, Høyre og FrP ville ikke "mistet" noen mandater som følge av lavere oppslutning, men Sp ville fått fire nye og hatt 18. I tillegg ville Audun Lysbakken (SV) vært et sannsynlig mandat fra Hordaland, slik at det totalt er 130 distriktsmandater som er fordelt (87%). De siste 20 ledige setene ville det vært 37 kandidater som kjempet om.
Sperregrensen
Når man setter fylke mot land, er det først og fremst partiene rundt sperregrensen som blir påvirket. Dette fordi små endringer i oppslutning kan ha til dels stor påvirkning for sannsynlighetene. Det er forskjell på 3,5% og 3,2%, for ikke å snakke om 3,3% og 4,0%. Modellen gir helt andre sannsynligheter for partiene dersom den kun fokuserer på en type måling.
Kun nasjonale meningsmålinger
Kun fylkesmålinger
Fokuserer vi på de riksdekkende målingene er ingen av partiene over 70% sannsynlighet for å komme over sperregrensen, og SV har litt over 50% sjanse. MDG på sin side har bedre muligheter enn Venstre, og klarer grensen litt mer enn hver tredje simulering. Ser vi derimot på de individuelle fylkesmålingene ser ting bedre ut for de etablerte partiene. Både KrF og SV kommer sannsynligvis over sperregrensen, mens Venstre er 50/50. MDG sine muligheter er litt mindre, men de er fremdeles med og kjemper.
Betydning for flertallet
Hvilken betydning har så dette på flertallet? Et par ting. For det første betyr flere parti over sperregrensen at det blir færre utjevningsmandater til de store partiene. Da er det en fordel med relativt mange distriktsmandater, noe som til en viss grad favoriserer Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Videre er det stor forskjell på om SV, Venstre eller MDG havner over/under grensen, spesielt om bare én av de gjør det. De nasjonale målingene viser at det er betydelig risiko for at SV havner under sperregrensen, som gjør at det er større sannsynlighet for MDG på vippen eller borgerlig flertall. Fylkesmålingene er bedre lesning for Venstre, men også for SV som gjør at de rød-grønne har mye større sannsynlighet for å bli valgvinnere.
Sannsynlighet basert på nasjonale målinger
Sannsynlighet basert på fylkesmålinger
Hvilke målinger har rett?
Her er det altså til dels store forskjeller, noe som kan gi håp nesten uansett hvilken politisk tilhørighet man har. Det er umulig å si på forhånd hvilke målinger som til slutt blir riktige, men enkelte ting kan være viktige å huske på. Først og fremst er de nasjonale målingene nyere, noe som kan gi et riktigere bilde på situasjonen her og nå. Siste måling i Sogn og Fjordane var 5. mai, mens den siste i Østfold var 6. juni. Det har vært 10 forskjellige nasjonale målinger siden. Samtidig er det flere fylker som har hatt minst to målinger siste måneden, noe som burde favorisere fylkesmålingene. Dette er en av grunnene til at modellen normalt sett ikke ser fylke mot land, men hvordan de best passer sammen. Er det lenge siden sist fylkesmåling har landssnittet større betydning, mens det kun har småjusteringer dersom det er mange nye og gode fylkesmålinger. Totalt sett bør det gi et riktigere bilde av hvordan situasjonen til enhver tid er. Det gjør at modellen ved siste kjøring viste følgende oppslutning, sannsynlighet for å komme over sperregrensen, samt sannsynlighet for flertall.
