Det er ofte meningsmålingene som blir tatt på landsbasis som får mest oppmerksomhet, spesielt med tanke på sammensetningen av Stortinget. Dog er det per fylke at de aller fleste mandatene blir valgt, og alle 19 fylkene blir til sammen landet. Akkurat nå er det forskjell på meningsmålingene som er tatt opp nasjonalt og dersom man slår sammen fylkene, noe som kan ha stor betydning. Selv om sannsynligvis.no normalt sett fokuserer på hva tallene betyr for sannsynligheten, er det likevel verdt å ta en kikk på selve tallene. Spesielt gjelder dette for partiene rundt sperregrensen.
Tar vi Venstre som eksempel, så viser de nasjonale målingene at de har en oppslutning på 3,4% og langt under sperregrensen. Legger man derimot sammen oppslutningen i fylkene havner de på det magiske 4,0%.1Her er oppslutningen per fylke ganget med andelen stemmer fra fylket ved siste to stortingsvalg lagt sammen. 2013 er vektet 75% og 2009 med 25%. Også SV og KrF gjør det bedre på fylkesmålingene enn nasjonalt, mens Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet gjør det til dels markant dårligere.
Hvordan tolke dette?
Først og fremst er det viktig å huske på at det er lenge igjen til valget. Det gjør at det er relativt få målinger, samt mange velgere som ikke har bestemt seg. Det er også stor forskjell på hvor mange og hvor nye målinger det er i hvert fylke. Videre illustrerer dette noe av den iboende usikkerheten med meningsmålinger og viktigheten av feilmarginer. Å formidle at Venstre har en oppslutning på 3,4% høres mer sikkert ut enn det er. Inkluderer man at feilmarginen er ±1,1%, betyr det reelt at nasjonale målinger viser at Venstre ganske sikkert har en oppslutning mellom 2,3% og 4,5%. Sannsynligvis er den i nærheten av 3,4%. Tilsvarende viser fylkesmålingene at oppslutningen er mellom 2,8% og 5,2%, sannsynligvis nær 4,0%.2Setter her antall spurte til 1000 for å beregne feilmarginen. Så selv om det er forskjell på meningsmålingene, så er de likevel godt innenfor hverandres feilmarginer. Dette er en av grunnene til å lage en helhetlig modell for å tolke alle meningsmålingene.
Modellens beregning
Stortingsvalgmodellen tar hensyn til både de nasjonale og fylkesmålingene i sannsynlighetsberegningen. Ved forrige valg traff de nasjonale målingene bedre enn i fylkene. Å inkludere en justering basert på det nasjonale snittet gjorde fylkessnittet mer treffsikkert. Siden modellen beregner alle fylkene og så setter de sammen, er denne justeringen inkludert.3Les mer om det i hvordan modellen virker. Det gjør at sannsynligvis.no viser Venstres oppslutning nasjonalt som 3,7%, omtrent midt mellom de to andre snittene. I tillegg ser modellen frem mot valget, noe som gir en enda større feilmargin siden det er lenge igjen. Modellen gir dermed denne sannsynlige fordelingen av Venstres oppslutning ved valget, der de kommer over sperregrensen i 43% av tilfellene.
En slik forskjell på meningsmålingene illustrerer hvorfor det er viktig å tenke sannsynligheter, samt å ha en helhetlig modell. Frem mot valget vil det komme motstridene meningsmålinger, men en empirisk tilnærming gjør det mulig å tolke disse. At meningsmålingene er helt nøyaktige og kommer til å vise eksakt riktig resultat ved valget er ekstremt usannsynlig. De gir oss derimot verdifull informasjon om hva som sannsynligvis skjer. Akkurat nå er Venstre mest sannsynlig under sperregrensen, men det vil ikke være overraskende om de havner over.