Stortingsvalget 2017 nærmer seg, og sannsynligvis.no vil med dette ønske velkommen til vår stortingsvalgmodell. Modellen har som mål å si noe om sannsynlige utfall av valget basert på informasjonen man har på et gitt tidspunkt. Hvem vinner valget? Klarer Venstre å komme over sperregrensen? Kommer Moxy på tinget? Disse er noen av spørsmålene sannsynligvis.no bruker en empirisk tilnærming for å besvare. Modellen bruker meningsmålinger - inklusiv hvor (u)nøyaktige de pleier å være - til å prøve å forutsi hvordan valget kommer til å gå. I tillegg tar den hensyn til hvor lenge det er igjen til valget for å ta høyde for at valgkampen kan endre ting.1Les her hvordan modellen virker. Sannsynlighetene viser med andre ord hvordan modellen tror det kommer til å gå 11. september basert på tilgjengelig informasjon per dagens dato. Modellen vil oppdateres etterhvert som nye meningsmålinger blir tilgjengelige.
Vår stortingsvalgmodell er blant annet inspirert av FiveThirtyEight sine valgmodeller. I tillegg til et ønske om å ha en helhet- og sannsynlighetsbasert tilnærming til tolkning av meningsmålinger. Ofte presenteres meningsmålinger på en måte der målingen gir én bestemt sammensetning av Stortinget. Sannsynligvis.no sin stortingsvalgmodell presenterer heller hva som er sannsynlige sammensetninger basert på et vektet snitt av alle tilgjengelige målinger. På nåværende tidspunkt - 3. juli - sier modellen at det er 61% sjanse for rød-grønt flertall, 17% for at de borgerlige beholder dagens flertall, mens det er 21% sannsynlighet for at Rødt og/eller MDG havner i vippeposisjon.2Avrunding gjør at totalen ikke blir 100%.
Hva det betyr
Det betyr rett og slett at meningsmålingene per i dag viser at det er mest sannsynlig at de rød-grønne får flertall, men at det ikke vil være veldig overraskende om de ikke gjør det. Gitt at dette har vært utfallet av de fleste meningsmålingene i juni, virker dette ganske logisk. De rød-grønne har et lite forsprang nå, men det er over to måneder igjen med valgkamp og ting kan forandre seg. Og dét er en viktig presisering. Modellen tar hensyn til at det er lenge igjen og at valgkampen kan endre ting. Dersom valget var i morgen ville modellen vist ca. 72,5% sjanse for rød-grønt flertall og bare 10% for flertall til de borgerlige. Siden det er lenge igjen er det større usikkerhet, noe som favoriserer de som for øyeblikket ligger bak.
I tillegg til å spå hvem som får flertall er det en rekke andre ting som også vises på sidene. Her er en kjapp gjennomgang av innholdet.
Nasjonalt
På forsiden vises oversikten for landet som helhet. I tillegg til oversikten på hvilken blokk som vinner valget er det også en oversikt på hvor stor diverse konstellasjoner har for å få flertall. Her er også beregningen for hvilken oppslutning modellen mener partiene har nasjonalt og hvordan den har forandret seg. Videre vises hvor mange mandater hvert parti får i snitt, noe som gir en pekepinn på sannsynlig sammensetning av Stortinget. Nederst på siden vises to tabeller. Den første oppsummerer fylkene og angir blant annet hvor mange sikre og sannsynlige distriktsmandater hvert parti får. Avslutningsvis vises meningsmålingene som blir brukt i vår stortingsvalgmodell og hvilken vekting de har.
Fylkessidene
Hvert fylke har sin egen side der det først vises hvilken oppslutning som ble brukt ved siste oppdatering av modellen. Deretter vises en snittfordeling av mandatene liknende den som er på forsiden. Hvordan oppslutningen har vært siden 1. juni vises også, og disse varierer mer enn nasjonalt. Til slutt rangeres kandidatene etter hvor stor sjanse de har til å bli distriktsmandat.3Gitt at de har minst 5% sannsynlighet. Over 95% ansees som et sikkert mandat, over 70% som sannsynlig, over 30% som en kandidat med OK sjanse, og over 5% som en long-shot. Dette gir en pekepinn på hvor kampen om distriktsmandatene står og hvem som kan føle seg noenlunde trygge.
For Rogaland med sine 13 distriktsmandater er situasjonen per i dag at modellen regner syv mandater som sikre. Videre er det sannsynlig at de neste fire kandidatene i rangeringen også får plass på Stortinget. Dermed er det to ledige mandater igjen, og det er hovedsakelig tre kandidater som kjemper om den plassen.4Senterpartiet og Kristelig Folkepartis 2. kandidater og Høyres 4. kandidat. Samtidig er det fem kandidater som kan klare å kapre en plass dersom vinden blåser deres vei i valgkampen.5Fremskrittspartiets 3. kandidat, Arbeiderpartiets 5. kandidat, samt 1. kandidatene til Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Som det går frem av figuren kan man fort veksle mellom gruppene. Det skal ikke mye til for at Olaug Bollestad (KrF) går fra sannsynlig til sikker, eller at Terje Halleland (FrP) går fra long-shot til OK.
Når det nærmer seg valgdatoen og spredningen i mulige utfall blir mindre er det godt mulig det legges til en graf som viser hvor stor sannsynlighet det er for forskjellige sammensetninger av distriktsmandater fra fylket.
Sperregrensen
Det som muligens har mest innflytelse på hele valget er hvilke partier som klarer å komme over sperregrensen på 4%. Dette er samtidig en av de tingene som kanskje er vanskeligst å bedømme. Viser målingene at Venstre er over eller under sperregrensen? Og gitt feilmarginene i meningsmålinger, betyr det noe om målingene viser 3,9% elller 4,1%. Da er det bra å ha en stortingsvalgmodell som gir en sannsynlighet i stedet for et ja/nei svar. Ved siste oppdatering av modellen var Venstres oppslutning 3,7%, noe som gjør at modellen gir de 42% sjanse for å havne over sperregrensen. Mest sannsynlig er de under akkurat nå, men usikkerhet i målingene og lang tid igjen gjør at slaget på ingen måte er tapt.
Siden viser sannsynligheten til hvert av partiene med mellom 2% og 7% oppslutning, samt forskjellige kombinasjoner. I tillegg vises oppslutningen over tid for de samme partiene.
Analyse
Til slutt siden som samler alle analyseartiklene som skrives basert på modellen. Her vil det blant annet komme analyse av hvert enkelt fylke, samt svar på andre spørsmål som måtte dukke opp underveis.
