Årets stortingsvalg er det første norske valget der det er utviklet flere sannsynlighetsmodeller basert på meningsmålinger.1Ved valget i 2013 var det kun 169.no så vidt jeg vet. sannsynligvis.no er selvsagt en av de, og i tillegg har vi 169.no fra Norsk Regnesentral, flertall.no, samt Norwegian Polls. Det er dog en viss forskjell på disse sidene som gjør at de kan vise ulike tall. En del av det er små matematiske forskjeller i beregning, men her tenker jeg å se på hvilke andre faktorer som spiller inn. Kall det gjerne en sammenligning av sannsynlighetsmodeller for ikke-matematikere. Denne analysen er basert på de publiserte metodene samt min egen tolkning av hva sidene viser. 2Lenker til hver enkelt sides metode er nederst i artikkelen.
Hvilke meningsmålinger som er inkludert
En veldig viktig faktor for disse modellene er hvilke meningsmålinger man bruker for å gjøre beregningene. 169.no og Norwegian Polls bruker kun landsdekkende meningsmålinger i sine beregninger, mens sannsynligvis.no og flertall.no inkluderer fylkesmålingene i tillegg. Dersom det da er stor forskjell på disse målingene, vil det være en kilde til ulike sannsynligheter. Dette er også en av grunnene til at de to sistnevnte har sannsynligheter for individuelle kandidater, mens de to førstnevnte kun har for landet som helhet.
Siden de fleste av sidene henter tallene sine fra det gode arbeidet pollofpolls.no gjør, vil stort sett de samme målingene være inkludert i alle modellene. Unntaket er dersom det er målinger som ikke blir publisert på pollofpolls.no, slik som InFact for Arbeiderpartiet 16. august. sannsynligvis.no har inkludert denne, mens Norwegian Polls ikke har det. De to andre sidene opplyser ikke om hvilke målinger som danner grunnlag for beregningene, så det er usikkert om den er med eller ikke. pollofpolls har gjort en god utredning om hva som skal til for at målinger utført på vegne av partier skal publiseres, og jeg kan bare anta at de strenge kravene til åpenhet ikke er fulgt i dette tilfellet.
Annonse:
Justering av målingene
Her er det som kan ha størst innvirkning på snittet, og som er en vurderingssak fra side til side. For eksempel er det mulig å justere basert på:
- Antall spurte
- Hvor ny målingen er
- Kun inkludere nyeste måling fra hvert institutt
- Hvert institutts treffsikkerhet ved tidligere valg
- Justering av fylkesmåling basert på snittet på landsbasis
- Tidligere valg
Her kan det velges forskjellige versjoner og kombinasjoner, eller man kan la være å gjøre justeringer. Her er det naturlig å sammenligne med pollofpolls.no sitt snitt siden det er dette som ofte refereres til i media. Dette snittet er uten noen justeringer og inkluderer kun nasjonale målinger i en bestemt kalendermåned. Det vil si at InFact for VG den 4. august har samme vekt som den publisert 19. august, og fylkesmålingene har ingen påvirkning. Derfor blir snittet som brukes av sannsynligvis.no annerledes, spesielt for Fremskrittspartiet og Senterpartiet, der det er stor forskjell på landmålingene og fylkesmålingene. FrP har 13,5% og SP 10,6% på augustsnittet til pollofpolls.no, mens de har henholdsvis 12,7% og 11,3% her. Justering av meningsmålingene kan altså ha stor påvirkning.
Beregning av distriktsmandater
Dette kan faktisk ha stor betydning, og her har igjen valget av meningsmålinger innflytelse. sannsynligvis.no og flertall.no bruker de lokale meningsmålingene til å lage lokal oppslutning, deretter simulere valget i hvert fylke før den nasjonale oppslutningen blir beregnet. Norwegian Polls og 169.no bruker derimot det nasjonale snittet og tidligere valg til å estimere distriktsmandatene. Normalt sett skulle ikke dette ha så mye å si siden utjevningsmandatene korrigerer dette. I år er vi derimot i en situasjon der mange småpartier kan komme over sperregrensen, noe som gjør at de vil ta flesteparten av utjevningsmandatene. Skulle SV, KrF, MDG og Venstre alle få mer enn 4% oppslutning tar de gjerne 15-17 utjevningsmandater. Da blir det få styringsmandater igjen til de fire største partiene.
I en slik situasjon kan antall distriktsmandater bli ekstremt viktig. Både Ole David Østli på hudreogsekstini og jeg har skrevet om at Ap+Sp sine distriktsmandater pluss SVs utjevningsmandater kan være nok til flertall. Da vil ett eller to mandat fra eller til gjøre stor forskjell på sannsynligheten til flertall. Som jeg skrev i mandagens statusoppdatering der jeg forutsetter MDG over sperregrensen, får jeg 85 rød-grønne mandater med modellens utregning, men 84 med pollofpolls sin beregning. I et jevnt valg har små detaljer stor betydning.
Hva prøver modellen å spå?
Kanskje et merkelig spørsmål, men dette har også betydning for sannsynlighetene. flertall.no beregner sannsynlighetene som om valget skulle være i dag. Både 169.no og sannsynligvis.no ser på dagens dato og prøver å beregne hvordan det vil bli på valgdagen 11. september.3Jeg er usikker på hva Norwegian Polls gjør. Generelt sett gir det større rom for at målingene kan forandre seg frem til valget.
Oppsummering
En slik sammenligning av sannsynlighetsmodeller gir et visst innblikk i hvorfor det er forskjeller. Per klokken 14:30 den 23. august hadde modellene følgende sannsynligheter:
Som vi ser er det altså visse forskjeller. Størst sprik er det mellom de to som kun bruker landsdekkende målinger, og da spesielt forholdet rød-grønt kontra borgerlig. I det store og det hele viser modellene noenlunde det samme. Det er en god sannsynlighet for at ingen av blokkene får flertall alene, men de rød-grønne ligger i så fall best an. Hvorfor disse forskjellene eksisterer håper jeg at jeg har klart å forklare her.