Modellen prøver å angi hva som er sannsynlige utfall av stortingsvalget 2017 basert meningsmålinger, historikk og matematikk. I denne artikkelen beskrives metodikken og matematikken som til sammen utgjør stortingsvalget 2017-modellen.

Meningsmålinger

Hovedingrediensen i sannsynlighetsmodeller som prøver å spå valgutfall er publiserte meningsmålinger, og denne modellen er intet unntak. Både landsdekkende og fylkesmålinger er inkludert. Modellen vektlegger de basert på antall spurte i en måling,¹Flere spurte gir høyere vekting da de har mindre feilmargin. Målinger der det ikke er oppgitt antatt spurte blir satt til 169, noe som gir de lav vekting. dato for målingen,²Nyere meningsmålinger har større vekt, og den daler gradvis til den blir to måneder gammel. og om det er nyere versjoner av samme måling.³Dette for å hindre at samme institutt/oppdragsgiver får for stor innflytelse. En fem dager gammel meningsmåling vil ha relativt lav vekt dersom det er tre nyere versjoner av samme måling.

Justering fylkesmålinger

I tillegg blir det gjort en justering per fylke basert på snittet av nasjonale meningsmålinger. Denne blir regnet ut basert på forskjellen mellom et partis oppslutning nasjonalt og i fylket ved siste to stortingsvalg.⁴2013 er vektet 75% og 2009 vektet 25%. Akershus og Oslo er basert på forskjell mellom nasjonale og fylkesmålinger for å ta høyde for at Senterpartiets vekst nasjonalt ikke gjelder i like stor grad her. Det er hovedsakelig to grunner til dette. Den ene er at det er flere nasjonale målinger som gjør at en slik justering ofte er mer oppdatert. Den andre er at nasjonale målinger har hatt bedre treffsikkerhet og at en slik justering dermed gir større sannsynlighet for å treffe i de enkelte fylkene. Justeringen vektes tilsvarende en måling med 1000 spurte som er ca. én måned gammel. Den vil dermed ha forskjellig påvirkning i de forskjellige fylkene avhengig av antall målinger og når de er gjort.

Fylkene blir nasjonal oppslutning

Til slutt brukes oppslutningen i de enkelte fylkene til å beregne oppslutning nasjonalt. Her ganges oppslutningen i hvert fylke med andel stemmer som kom fra det fylket ved de siste valgene.⁵Igjen er 2013 vektet 75% og 2009 vektet 25%. Det er disse tallene som vises i nasjonale grafer og som brukes i beregninger for om et parti kommer over sperregrensen. Store sprik mellom fylkesmålinger og målinger nasjonalt vil gi andre tall enn dersom man bare bruker nasjonale meningsmålinger.

Feilmargin

Siden modellen baserer seg på sannsynlighetsfordeling i en normalfordelt kurve må det også regnes inn et standardavvik. For landet som helhet er denne satt til halvparten av feilmarginen basert på nasjonale meningsmålinger der antall spurte er 1000. For hvert enkelt fylke er satt som om det er 400 spurte. Dette fordi fylkesmålinger ofte har færre spurte og hadde langt over 5% utenfor en feilmargin basert på 1000 spurte ved valget i 2013. I tillegg er det 19 tilfeldige trekninger som settes sammen til ett nasjonalt resultat. Dette resulterer i en smalere fordelingskurve nasjonalt enn i de enkelte fylkene.⁶Modellen bruker også korrelasjon mellom fylkene til å sette "riktig" spredning nasjonalt.

I tillegg gjøres det fire justeringer for feilmargin, tre for den totale feilmarginen og en per fylke.

Spredning i nasjonale målinger

Første justeringen baserer seg på spredning i landsdekkende meningsmålinger i løpet av den siste måneden. Eksempelet her er Fremskrittspartiet i juni. I Norstats måling for Vårt Land 1.juni fikk FrP en oppslutning på 15,9%, mens de fikk 10,9% i InFacts måling for Lokalsammfunnsforeningen 8. juni. Snittet her er da 13,4% der feilmarginen skulle vært ±2,1% gitt 1000 spurte, mens det reelt er en forskjell på ±2,5% fra snittet. Dette gir en større usikkerhet, og modellen justerer derfor feilmarginen til å ta hensyn til dette.

Usikre velgere

Videre er det en usikkerhet knyttet til velgere som ikke har bestemt seg enda. Selv om de fleste instituttene dessverre ikke oppgir antall usikre velgere, er det heldigvis noen som angir svarprosent. Dette kan brukes til å få et estimat på hvor mange som ikke har bestemt seg enda. 85,1% var den høyeste svarprosenten på en nasjonal meningsmåling i 2013, og dette blir brukt som utgangspunkt.⁷Med mindre det er en måling i 2017 som har høyere svarprosent. Et vektet gjennomsnitt av årets meningsmålinger regnes ut, og forskjellen brukes til å anslå usikre velgere. Per 29. juni var dette snittet på 73,3%, noe som gjør at modellen anser 11,8% av velgerne som usikre og gjør justeringer i feilmarginen basert på dette.

Tid igjen til valget

I tillegg er det en valgkamp som skal gjennomføres og det er fremdeles en stund til valget. Dette gjør at det er mulig å få endringer frem mot valget, noe som gir et stort utslag på usikkerheten og dermed feilmarginen. Modellen tar hensyn til dette ved å beregne antall dager fra en "usikkerhetsdato" og frem til valget.⁸Medianen for 3., 4., og 5. høyest vektet meningsmålinger. Dette for å ta hensyn til få målinger i fellesferien. Denne beregningen har stor innvirkning på usikkerheten, som gir mye større spredning i mulige utfall i slutten av juni enn i begynnelsen på september.

Usikkerhet per fylke

Til slutt gjøres en justering på de individuelle fylkene basert på hvor mange og hvor nye meningsmålingene der er. Sogn og Fjordane har kun én vektet måling per 28. juni, og den var gjort 5. mai. Troms har derimot tre målinger i juni gjort av to forskjellige institutt. Det gjør at det er større usikkerhet knyttet til Sogn og Fjordane enn Troms, og modellen justerer for dette.

Simulering

Valget simuleres samtidig for alle fylkene, men ikke helt uavhengig av hverandre. Historisk sett er det nemlig en viss korrelasjon mellom enkelte fylker. Grovt sett er dette fire regioner som til en viss grad er geografisk tilknyttet, samt Sogn og Fjordane som er for seg selv. Kall det gjerne Nord, Sør-Vest, Sør-Øst, og Innlandet, der fylkene i hver region er korrelert. I tillegg er de to regionene i sør til en viss grad også korrelert med hverandre.